JEG DRITER I BLOGGEN. SNAKKES

Har fått iPhone, by the way

hjerte

Autumn Leaves

Så var jeg tilbake til bloggen, som jeg elsker så inderlig høyt.. Eller?

Vel, jeg slenger med et par bilder, uten at dere skal få så høye forventninger om at jeg skal starte bloggingen igjen

En av grunnene til at jeg ikke har blogget er at jeg har vært i Spania med denne vakre skapningen, med navn; Eli.

Vi var i Denia, Madrid, Calpe, Benidorm og Oliva. Kanskje flere steder også, men når det kommer til hukommelsen min, så vil jeg ikke si at den er på topp!

Da vi var i Benidorm, besøkte vi fornøyelsesparken, Terra Mitica! Anbefaler alle som er i Spania å besøke dette stedet. Det er en opplevelse for livet. (For den som liker litt fart og spenning!) Men ikke nok med det, du kan også se et Cirkus som er ganske så stort og kjent. Jeg har ikke sett det selv, men det er visst veldig populært for de Spanske! Stemning var det iallefall da vi ankom teltet. Ung og spreke som vi er, så klarte vi ikke sitte stille og valgte å løpe videre til neste karusell. Heh

Adrenalinkick før og etter og leeenge etter denne syke, syke karusellen. Det er noe av det bedre jeg har vært med på. Så utrolig bra! ALLE som besøker Terra Mitica, som er høy nok, vel å merke, er nødt til å teste ut denne karusellen!

Nok tull og tøys for idag. Dere for ha en fortryllende aften... eller natt, alt ettersom!

- good night . hyvää yötä . gute nacht . dobranoc . god nat . buenas noches -

R♥H

Mar10!

Hei folkens og god sommer! Av en eller annen grunn har jeg vært utestengt eller noe fra blogger.. Jeg har ikke kommet meg inn på brukeren min, som også har hendt tidligere, men nå har jeg nytt passord og alt er fikset! Så nå er jeg endelig tilbake.
Må innrømme at jeg har savnet å blogge på denne tiden!

En god venn av meg (Mar10) har kommet ut med en ny sang. En herlig sommersang, som er verd å høre mer enn bare en gang! Håper dere liker den!!

God sommer alle kjære! Bilder fra min fraværende tid kommer i et innlegg senere :)

♥

last request

SMIL. Alle liker å se smil.
LE. Alle elsker å høre latter.
LEV. Ingenting kan toppe en livsnyter.
ELSK. Ingen klarer å holde seg unna en elsker.

Virkelig: Elsk, og du vil bli elsket tilbake.

stop and stare

Noe sier meg at jeg bare skal gi opp det her. Når jeg faktisk prøve å blogge, så går det ikke! Aner dere hvor sykt irriterende det er? Jeg kommer meg pokker ikke inn via google-brukeren min.

www.rghovde.tumblr.com

on call

Foto//weheartit.com - Jedward (John & Edward)

Denne gangen har jeg faktisk ikke glemt å blogge, og jeg har prøvd hver dag.. Men av en eller annen grunn har jeg ikke kommet meg inn på Google-accounten min, og har derfor ikke fått blogget!

Nå er jeg tilbake, og det er utrolig mye som har hendt.
Verdens beste lærer, og alles helt, Bjørn Sele har gått bort. Dette skjedde på fredag den 13. Ulykkes dag? Ja, man kan vel ikke kalle det annet.

Bjørn Sele ble født på Juleaften, fikk hjertestans 1. mai, og døde fredag den 13. Vi kan vel ikke se på han som annet enn en legende, om ikke mer. Et fantastisk menneske, en gledesspreder.

† Drøm søtt, kjære Bjørn

♥

no way

At det er fredag den 13., det merkes, men jeg prøver å overse det.. Selv om det nå og da er forferdelig vanskelig etter som hele dagen har gått seg vill i et jævla spor.
Beklager ordbruken, men idag er virkelig dagen. Alt går hver sin veg, ingenting holder sammen, det har pissregna hele dagen og all ting går skeis. Men! Jeg smiler.. Prøver iallefall, for det er nok det eneste ene som kan hjelpe på en dag som idag!

Ha en fin kveld da!

♥

her, her kommer molde

Sola står midt på himmelen, blåhvite og svarthvite supportere strømmer innover gjennom byen mot Aker Stadion, hvor hjemmelaget skal spille mot Rosenborg ikveld klokken 20.00. Supportere som roper mot hverandre å markerer hvilket lag de heier på, og hvem de håper skal vinne. Fylte ølglass som bruser i solskinnet, barn som løper rundt å ler med en iskrem i armen, båter som flyter på havoverflaten med MFK-flagget blafrende i vinden og musikk fra russebilene som kjører fram og tilbake i Storgata.

foto//google - Aker Stadion

Selv er jeg ikke så utrolig interessert i fotball, og derfor ikke så god til å støtte hjemmelaget, men når Molde spiller mot Rosenborg er det alltid verdt å se, og da er det alltid mange supportere og dermed få plasser igjen på tribunene. Slik det egentlig burde være hver kamp!

LYKKE TIL MFK!

♥

ghost song

I don't love you cause you're beautiful. That's just a bonus!

young blood

Ettersom jeg lovte å legge inn et bilde av håret mitt;

Det ser kanskje litt mørkere ut i tuppene her, men det er bare pga blitzen! Beklager.

♥

norsk tentamen - oppgaven

”En ulykke kommer sjelden alene”

Etter en times spasertur med Kristian i det våte høstværet er det godt å komme inn under et varmt teppe foran en opptent peis, med en varm kopp kakao og ”Senkveld med Thomas og Harald” lysende på TV-skjermen. Vi rekker akkurat å se ferdig programmet og drikke en kopp kakao før Kristian blir hentet av moren sin. Vi klemmer, lenge, før han forlater huset. Han snur seg mot meg, smiler søtt og sier at han ringer meg i kveld før han legger seg.

Jeg slår av TV-en, slukker lysene, låser dørene og lukker vinduene, går opp til rommet mitt i andre etasje, kler på meg pysjamasen og grer håret. Jeg pusser tennene mine og legger meg i sengen før jeg drar dynen over meg.
I det jeg har lagt meg til rette i sengen, ringer hustelefonen på kjøkkenet. Telefonen henger på veggen i min egen skulderhøyde, og jeg ser på klokka, før jeg tenker på hvem det kan være som ringer på denne tiden av døgnet. Samtidig som jeg er sikker på at det ikke er Kristian.

Jeg løfter av telefonrøret og svarer med en svak stemme: ”Hallo?” Samtidig som jeg tenker over at jeg burde kremtet for en kraftigere stemme før jeg svarte, for ikke å minne om tiden. Personen i den andre enden spør etter mamma. Jeg svarer at mamma har lagt seg, men oppfordrer til å ringe tilbake i morgen. Damen i den andre enden forteller med en opphisset stemme at det ikke kan vente til i morgen, så jeg ber henne vente, før jeg løper opp trappen til andre etasje for å hente mamma som har lagt seg og mest sannsynlig har sovet i noen titalls minutter.

Jeg sier med svak, rolig stemme, nesten hviskende, at telefonen ringer og at det er en dame som vil snakke med henne, men får raskt svar tilbake om at det kan vente til i morgen. Jeg forteller henne at damen ikke kunne vente til i morgen med å fortelle dette.

Mamma reiser seg opp av sengen, surrer rundt seg en silkekåpe som hun en gang fikk av pappa og tråkker inn i et par matchende tøfler i hvitt med mønster av broderte rosa blomster. Hun subber med bena ned trappen, gjennom stua og bort til kjøkkenet hvor telefonrøret henger ned langs veggen. ”Hallo?” Sier hum med en trøtt stemme, som om hun nettopp er stått opp.

Hun er stille en stund. Jeg hører damen i andre enden prate. Jeg kan ikke høre hva hun sier i fulle setninger, så jeg prøver å finne samtalens tema ved å lese mammas ansikt, men det er ikke en eneste mine som endres, Ikke en gang et øyenbryn som heves eller en rynke som vises på nesen.

Brått svarer mamma, med en nesten hviskende stemme: ”OK., Takk! Vi kommer så fort vi kan”
Hun ber meg om å ta på meg jakke og sko, og kommanderer meg til å sette meg i bilen når jeg er påkledd.

Jeg gjør som jeg er blitt bedt om og setter meg i bilen og spenner beltet. Mamma kommer ut med en alvorlig mine, bøyer seg inn i bilen, tar plass i setet, spenner beltet, vrir om nøkkelen og rygger ut av garasjen.
Jeg spør forsiktig om hva som har hendt og hvor vi skal, men mamma svarer ikke.

Jeg kjenner igjen vegen, men er ikke godt nok kjent i byen til å tenke ut hvor vi skal før jeg ser skiltene som peket il sykehuset. Noe stikker i meg, og jeg får grøsser i hele kroppen. Jeg blir kald, og blikket fester seg på de store, høye murveggene til sykehuset. Tusen spørsmål raser gjennom hodet mitt ”Hvem er skadet?” ”Hva har hendt?” ”Er det alvorlig?” ”Er det dødelig?” Tusen spørsmål, men ingen svar.
Jeg vil gråte, men tør ikke. Ikke før jeg vet hva som har hendt.

Vi blir mottatt av ei dame, med en hvit skjorte og hvit bukse. Hun spør oss om det var vi som ble oppringt. Nanna nikker samtidig som hun prøver å få fram et hyggelig og oppmuntrende smil, men mislykkes.

Damen fører oss til et rom i tredje etasje, hvor det også sitter flere mennesker og venter. Hun ber oss om å bli der noen minutter til hun kommer tilbake. Som en vane leter jeg etter kjente mennesker. Enten som jeg har sett før, eller som han hjelpe meg å tyde hvem det dreier seg om, men det er ingen kjente å se, før jeg merker at mamma går raskt mot døråpningen. Jeg snur meg for å se hvem det er, og jeg kan skimte pappas foreldre. Sammen, omringer de mamma før hun bryter sammen i farfars armer.

Farmor kommer gående mot meg og forteller meg hva som har hendt. Jeg vil gråte, men ingenting kommer ut. Ikke en eneste tåre. Jeg vil bare løpe. Langt bort.
Alle tankene mine forsvinner, og det føles som et mareritt. Ingenting føles virkelig, ingenting.

Vi får se han, og jeg er fortsatt uten tårer. Mamma hulker, farmor og farfar gråter, og jeg uten en lyd, uten en tåre. Alle minnene, alt det fine vi har fått oppleve. Alle disse årene, hele mitt liv. Han er så fin der han ligger med blekt ansikt, og kalde, blå lepper. Jeg er ikke trist, jeg er mer sint. Sint på pappa, sint på døden og igjen sitter jeg med tusen spørsmål. ”Hvorfor skjedde dette?” ”Hvem er den andre sjåføren?” ”Hvorfor akkurat pappa?” ”Hvorfor kan jeg ikke bare gråte?” Fortsatt uten svar.

Vi har sett pappa, og vi har snakket med leger og sykepleiere om hva som vil skje videre. Vi blir spurt om vi vil sove på sykehuset, eller om vi vil dra hjem, men blir enige om at vi begge er så slitne og trøtte at det beste ville være å bare komme seg hjem i håp om å få seg litt søvn. Vi forlater sykehuset sammen med farmor og farfar. Jeg setter meg i bilen, og spenner beltet. Helt tom setter mamma seg i setet. Hun stirrer rett fram, uten et eneste ord, eller den minste lyd, starter hun motoren, rygger ut fra parkeringen og kjører hjemover. Denne gangen helt stille, uten radio, uten musikk. Alt vi kan høre er lydene fra bilen og at dekkene ruller på asfalten. Mamma sier ingenting, og jeg er helt stille.

Veien hjem føles som evigheten. Ut mot krysset, opp til høyre, videre til høyre etter rundkjøringa, bort veien, over brua, ned mot bakken, og opp til krysset, så skjer det. Vi kommer fra vest, og en bil kommer rasende ned fra nord. Mamma, fortsatt like stiv og stum, uten å snu seg, uten å bremse, kjører hun, som han – rett fram.

Ikke mamma, ikke pappa. Bare meg, med bilbelte.

♥

broke my eyes

Blogging er ikke min sterkeste side, har jeg funnet ut, men jeg prøver i alle fall og det er jo bedre enn ingenting! Idag fikk jeg tilbake norsktentamen hvor jeg fikk karakteren 5+. Superfornøyd, men om jeg hadde skjerpa meg litt, og ikke hatt så mange slurvefeil, så kunne jeg fått en bedre karakter! Men da vet jeg jo hva jeg trenger å gjøre bedre til neste gang! Oppgaven jeg fikk gikk ut på å skrive en novelle om å bruke bilbelte!

I løpet av den tiden hvor jeg ikke har blogget har jeg farget håret og klipt meg. Kan legge ut et bilde senere! Hvor jeg også skal skrive tentamensoppgaven min, ettersom jeg har fått spørsmål om jeg kunne skrive den her. -Haha-

Da blir det mest trolig enda et innlegg senere ikveld, så blogges vi!

♥

Weekend Wars

Heia bloggen!! <3 <3 <3

... Okey, vi prøver på nytt;

Nye tider er kommet, himmelen er ikke lengre grå og svart, men blå og hvit! Sola trenger seg gjennom skyene, og du kan se humøret stige til topps hos de fleste. I alle fall hos meg! Skolen tar snart slutt, og det er siste innspurt før sommerferien.
For å si det mildt, så merkes det godt på folk når solen er stått opp, og havet er på god veg til å tines opp etter den kalde og lange vinteren som har vært her i Norge i år.
Fotballsesongen er begynt på igjen, kampglade fotballsupportere som går gjennom byene i fargede drakter, skjerf, flagg, caps og hva enn annet som måtte være til nytte på en fotballtribune.

Tentamen er ferdig for de fleste, og det er få uker igjen før feriestart. Noen ser fram til, andre gruer seg til eksamen og vitnemål. Noen gleder seg til en ny start etter sommeren, andre ikke, men en ting er sikkert; Nå som snøen er forsvunnet, er det ikke lengre mye å klage på! Snart er det bading, iskrem, stranda, soling, bikini, sommermusikk og brunfarge!

Can't wait!

♥

rett opp og ned

Noen Bilder fra lørdags kveld/natt!!

♥

Lars Vaular – Rett opp og ned

hjerteknuser

♥

we belong together

Foto//Who knows? :s

♥

letters from the sky

Jeg er en elendig blogger, og jeg beklager for det, men jeg har ikke mye tid. Idag var planen å rydde og vaske, og imorgen skal jeg på jobb, samt lekser og annet styr. Neste uke er det tentamen og prøvespilling og i helga er det bursdager og muligens hyttetur med pappa. Jaja.. Jeg veit ikke om jeg gruer eller gleder meg til den dagen jeg ikke har noe som helst å gjøre, men en ting er sikkert. Akkurat nå, er jeg glad jeg har et liv hvor det er mye rart som skjer til en hver tid.

Oh, Canada. Canada. Foto//privat

Jeg må rekke å rydde før Trine kommer. Vi skrives!

♥

little house

Helgen har ikke vært annet enn travel og slitsom, utenom koselig og herlig! Jeg har møtt utrolig mange herlige folk, og blitt kjent med en hel masse folk. /UKM
Men akkurat nå er jeg så trøtt og sliten etter en uke med omgangssyken før en helg med mye jobb. Så nå skal jeg sove bort noen timer av dagen før jeg drar til byen med noen venner og venninner.

Opptak og film fra helgen kan dere finne på http://ukm.no/?side=7671&idgroupage=5981 :)
(trykk "ctrl + f" og søk "Rebekka Hovde" så kommer sangen opp, med film!

♥

more time

Har ikke tid, beklager!

♥

true colors

Hei igjen alle sammen! Som dere ser og veit, så har jeg ikke blogget denne helga, fordi jeg har vært i Oslo. Men flere travle dager er i vente, så jeg veit ikke om jeg får blogget hver dag denne uken. Jobben, håndballen og skolen kommer til å ta mye tid denne uka, samt fylkesmønstring i helga! For, som noen veit, så gikk jeg videre til fylkesfinalen i UKM som var i slutten av januar! Den helga blir så travel at jeg allerede er stressa. Men, Vi før prøve å gjøre det beste ut av det!

This is your LIFE.

Do what you love, and do it often.

If you don't like something, change it.

If you don't like your job, quit.

If you don't have enough time, stop watching TV.

If you are looking for the love of your life, stop; they will be waiting for you when you start doing things you love.

Stop over analyzing. All emotions are beautiful.

When you eat, appreciate every last bite.

Life is simple.

Open your mind, arms, and heart to new things and people, we are united in our differences.

Ask the next person you see what their passion is, and share your inspiring dream with them.

Travel often; getting lost will help you find yourself.

Some opportunities only come once, seize them.

Life is about the people you meet, and the thins you create with them so go out and start creating.

LIFE IS SHORT.

Live your dream and share your passion.

♥

learn to fly

today somehow

DET ER VÅR! Ja, men da forstår jeg jo hvorfor det snør!

Idag har jeg klipt meg! Noe jeg har ventet på å få gjort i evigheter. Håret mitt føles 10 kg lettere og jeg smiler fra øre til øre. Ellers er det lite som skjer. Jeg skal pakke, møte Trine, bake og se på en håndballtrening.

Imorgen slutter jeg på skolen kl. 11:00 og tar flyet til Gardermoen 14.2o! Can't wait. Eneste negative jeg kan komme på er at jeg mest trolig ikke får blogget.. Men vi får håpe på det beste, og satse på at vi skrives!

Forresten.. Folk lurer på hva i huleste disse overskriftene skal bety.. Men altså, forklaringen er ganske så simpel; det er sangtitler!

Denne gangen blir det så mye som et Webkamera bilde, siden jeg har klipt meg, og bror har kameraet mitt.

♥

self vs self

For øyeblikket sitter jeg med beina vendt mot ovnen med pc'en på fanget og blogger. Akkurat nå er det faktisk oppholdsvær, så jeg tenkte jeg skulle ta meg en kald dusj, for å ikke tørke ut. Hvem vet hva som skjer! Her er det jo flom, og vi har jo nærmest svømt fra sted til sted hele uka. Best å være på den sikre siden, mener jeg.

foto//weheartit.com

♥

Shelter

Idag har det regnet og snødd, det har vært solskinn og vind. Merkelig. Men for all del. Jeg kan jo bare ta med meg klær for alt slags vær.
Siden jeg bare har negativt å si idag, så slenger jeg ut to youtube-filmer som alle må se.

og http://www.youtube.com/watch?v=uSMlIM9zLio

Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg får inni meg når jeg ser disse videoene.

♥

rolling in the deep

Været er som verst og himmelen grå, som tåke. Humøret blir trukket ned og latskapen tar overhånd. Musikken som spilles er trist eller bare kjedelig og påkledningen er slapp, ustrøket og grå, som skyene over oss. Vi får kalle det "innevær". Det er i så fall det mest positive kallenavnet jeg kan komme på akkurat nå. Og for hvert ord jeg skriver blir jeg bare mer og mer sikker på at fler og fler savner sommeren like mye som jeg gjør.

foto//privat || ONA 2010

Alle bildene er tatt på Ona, en liten øy utenfor Molde. Verdens vakreste sted. Uten å henge ut Norge på noe vis; Sykt at det faktisk kan være så fint som dette i kalde Norge. Sanden, hvit som snøen, havet himmelblått og utsikten skjønn som Sophia Lie. haha

Bildene bare for å minne dere om hvor kjærlig og fri sommeren er. Varm men likevel kjølig sommerbris som utgjør at håret blafrer. Hår med lyse striper laget av solen og en sommerbrun kropp på stranden, bikini eller shorts, kjole eller tee, volleyball, frisbee og pingpong. Piknik, champagne eller brus, en is og en hel gjeng med gode venner, latter og sommermusikk. Kan det bli bedre? Neppe.

Bare noen få måneder igjen. Forhåpentligvis.

Pendulum – The Island - Pt. I - Spotify
Pendulum – The Island - Pt. II - Spotify

♥

ready to start over

OK - "På'n igjen"

Atter en gang har jeg min store plan om å begynne og blogge mer og bedre. Nå har jeg startet helt på nytt, og det kan jo kanskje hjelpe? Vi får se hva som skjer videre.

Hva jeg kommer til å blogge om er jeg egentlig litt usikker på. Det blir vel alt og ingenting denne gangen også, vil jeg tro! Håper dere kommer til å følge med og ikke minst kommentere fra start. Jeg gleder meg i alle fall!

foto//privat

♥